Kongsberg Sølvverk Kongsberg Spel og Dansarlag Kongsberg Sølvverk

Velkommen til Glück auf !

Scener fra en bergstad

Sølvstuffen

Kongsberg kino

Søndag 2. mai 1999 kl. 14.00 og 19.00

Arr. Kongsberg Spel- og dansarlag

Prosjektleder: Anne Svånaug Haugan
Manuskript: Olav Såtvedt
Regi: Anne Regine Klovholt
Scenograf: John Conradi
Inspisient:Anne Svånaug Haugan
Rekvisitter: Olav Såtvedt
Produksjonsass.: Olav Såtvedt
Skuespillere: Kongsberg Teaterlag
Dansere: Kongsberg Spel- og dansarslag og Bergartilleriet
Statister: Kongsberg Spel- og dansarslag Bergartilleriet
Lysbilder: Kongsberg Kameraklubb
Lys og lyd: Kongsberg Lyd- og lyssystem
PR: Kjell Thorebråthen og Anne Svånaug Haugan


Sølvstuffen

''Glück auf''

''Glück auf'' blir satt opp igjen 2. mai på Kongsberg Kino. Det holdes 2 forestillinger, kl. 14.00 og kl. 19.00. Dette passer bra med feiringen av vår bys ''bursdag''. Kongsberg er 375 år den 2. mai!

Glück auf ''Glück auf'', hilste gruvearbeiderne hverandre når de forsvant ned i gruva for å hente opp sølvet." Glück auf !" , hilste de hverandre når de igjen kom opp i dagen. "Glück auf" hilser vi deg når du oppsøker vår storsatning fra Landskappleiken 98. I ''Kinoen'' skal vi få oppleve historien om Kongsberg fra 1623 - 1998 framstilt i tablåer. Musikk og dans er integrert i dramaturgien. Olav Såtvedt ( f. 1946) har skrevet manus til "Glück auf !" Han er født og oppvokst på Kongsberg. Han debuterte med sin første roman i 1975 og er redaktør av det lokalhistoriske tidsskriftet Langs Lågen. Kongsberg Kameraklubb har bidratt med bilder til kulissene i forestillingen. Kongsberg Teaterlag står for den dramatiske delen av prosjektet "Glück auf!". Laget blei starta i 1988 og har årlige forestillinger for voksne, barn og ungdom. I den musikalske delen inngår musikere som representerer ulike genrer. Kongsberg Spel- og dansarlag er representert med dansere. Videre deltar sangere fra Kongsberg Kantori. Som Statsmusikant møter vi organist Sigurd Hukkelberg, Kongsberg. Øvrige musikere er Øystein Romtveit, hardingfele, Geir Egil Larsen, seljefløyte, bukkehorn og sjøfløyte, Bjarne Volle, trompet og Karl Seglem, saxofon. Øyonn Groven Myhren, kveding, Frode Nyvold kveder og spiller torader og Svein Stensaker trommer og perkusjon. Instruktør for forestillingen er Anne Regine Klovholt, Oslo og Scenograf er John Conradi, Kongsberg. Kongsberg Fotoklubb har bidratt vesentlig med historisk foto- og bildemateriale til kulisser og dekorasjon. Anne Svånaug Haugan er prosjektleder.


Sølvstuffen

Programkommentar

Ideen om Glück Auf oppsto etter en konsertopplevelse i København i juni 96. I det jeg trodde skulle være en tradisjonell konsert, opplevde jeg en formidling av historie gjennom dans, musikk og drama som gjorde sterkt inntrykk. Jeg var på det tidspunkt nyvalgt leder for Kulturkomiteen ved Landskappleiken 1998. Tilbake på Kongberg tok jeg kontakt med Olav Såtvedt, forfatter av flere skjønnlitterære romaner og med teatererfaring. Ville han skrive manus til en oppsetning som gjennom musikk, dans og drama kunne formidle Kongsberg by sin historie? Det ville han. Min jobb ble å opparbeide det musikkhistoriske materialet. Gjennom mange arbeidsmøter ble det etterhvert tegnet et bilde av ulike sosiale gruppers kultur og musikk, fra 1623 til 1999. Både systematiske undersøkelser og mer tilfeldige tips ga resultat. Fra ulike litterære kilder lyktes det å rekonstruere rekken av stadmusikanter på 1700-tallet på Kongsberg. Rettsdokumenter bekreftet musikalsk utfoldelse blant lokale spelemenn til tross for strenge forordninger. Tinglyste forpakterretter kunne videre peke i retning av en mulig kontakt mellom stadmusikanter og forpakterspelemenn. En telefon til Per Sunmann, lokalhistoriker på Kongsberg, innbrakte et tips om en notesamling i Universitetsbilioteket i Trondheim. Samlingen ble hentet ned i form av mikrofilm og presentert for forestillingens stadsmusikant, Sigurd Hukkelberg. Samlingen som er samlet og skrevet ned av en M. Calmar på Kongsberg i 1751, viste seg å inneholde dansemusikk, menuetter, bourre, pavane osv. M. Calmar er fremdeles en gåte. Han kan ha vært elev av daværende stadsmusikant, Jørgen Otto Ader. Det er fra denne notesamlingen vi har hentet musikken som spilles av en henrykt stadmusikant.

Christian IV, grunnleggeren av Kongsberg, var viden kjent for sine hofftrompetister. Disse brakte han alltid med seg på sine reiser. Han satte stor pris på musikk, og ved i allfall ett av hans besøk på Kongsberg, sang tyske bergsangere for han. Dette gjorde de med så godt resultat at kongen ga dem en god pengesum. Dette falt Daniel Barth tungt for brystet og han skriver i sin rapport: ‘Neste gang vil vi alle synge for kongen.’ Via Bjørn Ivar Berg på Berverkmuseet fikk jeg tilgang til både denne historien og gamle tyske bergsanger, en sangtradisjon som fremdeles er levende i Tyskland.

Etterhvert ble Even Tråen, Rollag forespurt om å være med i arbeidet med utstillingen Marknad og møte på Lågdalsmuseet. Samarbeidet med Even har ført til mange interessante diskusjoner og mulige hypoteser. Even har levert verdifulle bidrag først og fremst til utstillingen, men og til den musikkhistoriske delen av Glück Auf.

Dette er min anledning: Hadde det ikke vært for den uforbeholdne støtte både praktisk og psykologisk fra min kjære Frode, hadde jeg ikke stått dette løpet ut. Takk også til Anne Sigrun for tålmodighet overfor alle telefoner, møter og arbeidshelger i løpet av disse årene.

Det har vært en glede å arbeide med dette prosjektet. Takk til Kjell Thorebråthen, Eva Tovsrud Knutsen og Ole Refsal for entusiasme og godt samarbeid, takk til Kongsberg Spel- og dansarlag for alle dugnadstimer som er lagt ned og for at det er så høyt under taket, takk til Kongberg kommune ved kulturetaten Øvre Eiker kommune og Buskerud fylkeskommune som gjorde det økonomisk mulig å gjennomføre dette prosjektet. Takk også til Sandsvær Sparebank som sponset forestillingen.

Tittelen Glück Auf (Lykke til) henspiller på gruvearbeidernes hilsning til hverandre ved arbeidets begynnelse og slutt. Og den hilsenen kan vi la gå videre til kveldens aktører.

Kongsberg 02.05.99

Anne Svånaug Haugan


Sølvstuffen

Handlingen i ''Glück auf''

Scene 1: Gjetergutten ''Jakob''

Gjeterbarna Helga Verp og Jakob Grosvold gjorde i 1623 sølvfunnet som førte til starten på Kongsberg Sølvverk. Jakob ble en av de første "innfødte" bergmennene ved Sølvverket. Sølvfunnet vakte interessen hos Danskekongen. Gruvedrift ble igangsatt, og til det trengtes fagfolk. De ble hentet fra Tyskland. Tysk språk og kultur ble dominerende i den unge bergstaden. Kongen sendte embetsfolk til å administrere Sølvverket. Både de tyske fagfolkene og de danske embetsmennene brakte med seg sin musikalske kultur. Tyskerne hadde med seg sine arbeidssanger. Disse finnes i levende tradisjon i gruvesamfunn i Tyskland. Embetsmennene, fra dansk og svensk adel, kom med sin klassiske musikktradisjon. Denne ble blant annet ivaretatt av Stadsmusicus, som hadde sitt embete fra Kongen. Christian IV var en musikkelsker, og han brakte alltid med seg trompetere på sine reiser i Norge.

Skuespillere:  
Jakob: Jørgen Bering Hydal

Helga:

Aina Solberg

Jakobs mor:

Ellinor Berge

Prest:

Martin Hustad

Bergmester:

Thorbjørn Save

Kongen:

Tommy Johansen

Kongens tjener:

Åge Lindtvedt

Fortellere:

Kongsberg Teaterlag

  

Musikere:

 

Seljefløyte:

Geir Egil Larsen

Bukkehorn:

Geir Egil Larsen

Barokktrompet:

Bjarne Volle

Pauker:

Svein Stensaker

Sang:

Vegar Bjøranger, Svein Arne Fossbakken, Arild Riis

Kirkeklokker:

Sigurd Hukkelberg

  
Material:
Krullhuving fra Flesberg
Bukkehornhalling fra Jondalen
Kivlemøyane, gangar
Bukkehornslått, improvisasjon med utgangspunkt i intervallet som kirkeklokkene angir.
Sonate nr. 3: Hendrich Lübeck fra "Trompetbøker" fra ca 1600 av Hendrich Lübeck og Magnus Thomsen. Begge var ansatt ved hoffet til Christian IV. Utskrevet for trompet og pauke av Bjarne Volle.
Ich bin ein Bergmann wohlgemut: Av J. H. Schein 1626, for to tenorer og bass


Sølvstuffen

Scene 2: Sølvtjuven

Det framgår av rettsdokumenter at stjålet sølv fra Kongsberg ble solgt til både gullsmeder i byene og sølvsmeder på bygdene. Mistanke om tjuveri kunne føre til tap av arbeid og forvisning fra sølvverksområdet.

Skuespillere:

 

Johan:

Thorbjørn Save

Bertel:

Svein Lurås

Stigeren:

Olav Såtvedt

Vakter:

Åge Lindtvedt

 

Martin Hustad

Musikere:

 

Perkusjon:

Svein Stensaker

Kveding

Øyonn Groven Myhren

Material:

 

Gamlestev

 


Sølvstuffen

Scene 3: Et skattkammer

I 1733 besøkte kong Christian VI og dronning Sophia Magdalena Kongsberg. Kronene i Håvet viser monogrammene til de kongene - og den ene dronningen - som har besøkt byen. Dette tablået ble for øvrig vist for kong Harald ved avdukingen av hans monogram i 1995.

I 1725 får Kongsberg sin første kjente stadsmusikant, Johan Bruckner. Den neste er Gulbrand Hansson Grønnevold fra Sandsvær (1705-1743). Når han overtok, vet vi ikke, men han hadde embetet til 1738. Da erkjente Kongelig Musichus Instrumentalis udi Christiania, Henrich Meyer at Jørgen Otto Ader skulle overta. Jørgen Otto Ader (1705 - 61) hadde embete fram til sin død. Jørgen Otto Ader (1705 - 61) hadde embete fram til sin død. Åge Hanssen Holm overtar så i 1761.

Statsmusikantene hadde enerett på spill mot betaling innenfor et geografisk stort område. Dette førte etterhvert til ordningen med forpakterspelemenn. Vi kjenner til flere forpakterspelemenn i bygdene rundt Kongsberg på 1700-tallet. Mange rettsaker, der lokale spelemenn ble ilagt bøter for å ha spilt ulovlig, vitner om at det på tross av strenge forordninger likevel utfoldet seg et lokalt musikkliv. I et bryllup på Boserud i Sandsvær i 1742 var de uten spelemann. En nabo, Anders Gundersen Oterengen hentet da fela og spilte i gjestebudet. For dette ble han stilt for retten og dømt til å betale en bot på til sammen 7 rdl hvorav 3 rdl til stadsmusikanten Jørgen Otto Ader på Kongsberg. Den samme spelemannen fikk imidlertid retten til å spille for "Sandsværs almue" i 1751.

I scenen møter vi stadmusikanten Jørgen Otto Ader og forpakterspelemannen Anders Gundersen Oterengen. Hvorvidt Gundersen faktisk "prøvespilte" for Ader vet vi ikke.

Skuespillere:

 

Funksjonæren:

Åge Lindtvedt

Bergmann 1:

Thorbjørn Save

Bergmann 2:

Svein Lurås

Serine:

Torun Jensen

Bergmann i kongens følge:

Olav Såtvedt

Kongen:

Tommy Johansen

Dronningen:

Eli Odden

Folkemengde:

Kongsberg Teaterlag

.

Bergartilleriet

Musikere:

 

Bergmannssangere:

Vegar Bjøranger, Svein Arne Fossbakken, Arild Riis

Stadsmusikus

Sigurd Hukkelberg

Forpakterspelemann

Øystein Romtveit

Trompet

Bjarne Volle

Perkusjon:

Svein Stensaker

   

Material:

 

Auf, auf, der Steiger kommt:

Bergmansduett aus Hain bei Mittelwalde

Petzin nr. 1:

En samling småstykker, fanfarer, prosesjonsmusikk for trompet og pauke av ukjent komponist. Antagelig fra første halvdel av 1700-tallet. Samlingen finnes i Lund Universitetsbibliotek.

Murchia M. Calmar:

Fra en notesamling datert 1751, Kongsberg. Samlingen er oppbevart i Universitetsbiblioteket, Trondheim

Bourre:

M. Calmar 1751

Gangar:

Slåtten blir spilt på ei hardingfele fra 1863, laget av Erik Johnsen Helland. Denne fela fikk Myllarguten i gave. Fela er nå i Vinje kommune sitt eie.


Sølvstuffen

Scene 4: Herregud, å ska jeg si te’ a’ Martha

På Kongsberg oppsto et trekantforhold mellom lønningsbetjenter (skiktmestre), kjøpmenn (leverandører) og bergarbeidere der de siste var den svake part. Scenene med Lars og Martha Storhoff, leverandør Krum og skiktmester Riegels er et utdrag fra stykket "Så edelt et malm."

Lars Storhoff framsto som lederen i det som er kalt Norges første organiserte arbeiderreisning i 1772-1775.

Skuespillere:

 

Lars:

Åge Lindtvedt

Riegels:

Olav Såtvedt

Krum:

Svein Lurås

Kirsten:

Aina Solberg

Lorns:

Tommy Johansen

Johanne:

Ellinor Berge

Ola:

Thorbjørn Save

Barth:

Martin Hustad

Ida:

Eli Odden

Fru Riegels:

Aase Therkelsen

Fru Krum:

Ragnhild Haug Popperud

   

Musikere:

 

Stadsmusicus:

Sigurd Hukkelberg

Dansere:

Bergartilleriet

   

Material:

 

3 Menuetter

M. Calmar


Sølvstuffen

Scene 5: Te København, enda en gang

Skuespillere:

 

Martha:

Mona R. Neumann

Lars:

Åge Lindtvedt

Ola:

Thorbjørn Save

Fortellere:

Konsberg Teaterlag

   

Musikere:

 

Skarptromme:

Svein Stensaker


Sølvstuffen

Scene 6: Marken

Bakgrunn for etableringen av Kongsbergmarken er den særegne status Bergstaden hadde på 1630- tallet. Etter sølvfunnet i 1623 ble gruvedrift snart satt igang, men utbyggingen forutsatte store kapitalinnskudd. Statens finanser var blitt ødelagt etter 30-års krigen. Det ble derfor opprettet et partisipantskap som skulle overta Sølvverket og stå for driften mot en viss avgift. Opptøyer blant arbeiderne i 1630 og arbeidsnekt på grunn av matmangel førte til at eierne av Bergstaden i 1632 søkte kongen i København om tillatelse til fri tilførsel av matvarer til Kongsberg, samt frie markeder. Ved Kongelig brev av 31. januar 1633 ble det gitt tillatelse til to alminnelige frie marknader på Kongsberg hvert år: En marknad om våren, 2. februar, og en i september, begge med en varighet på 4 dager.

I 1735 utstedte Christian VI en forordning der det tillates 3 allminnelige markeder i året for utenbys kjøpmenn for inntil 8 dager ad gangen; 8. mars, 6. juli og 11. oktober. Bergstaden fikk samtidig begrensede kjøpstadsrettigheter. I 1802 fikk Kongsberg fulle kjøpstadsrettigheter. Dermed falt behovet for marknadene som frie handelsarenaer bort.

Kongsbergmarken var en viktig arena for spelemenn og dansere fra mange kanter av landet. Under marken ble privilegiet opphevet og det var anledning for de som ville å koma til Bergstaden for å spille.

Knut Hamsun bodde på Kongsberg i 1907, og teksten i scenen er hentet fra romanen "En vandrer spiller med sordin."

Skuespillere:

 

Traktøren:

Kjell Thorebråthen

Hamsun:

Tommy Johansen

Markensfolk:

Kongsberg Teaterlag

 

Kongsberg Spel- og dansarlag

   

Musikere:

 

Hardingfele:

Øystein Romtveit

Kveding:

Øyonn Groven Myhren

Enrader og sang:

Frode Nyvold

Dansere:

Kongsberg Spel- og dansarlag

   

Material:

 

Lonarvisa:

O. Andreassen, Bø

Slåtter:

Springar, lausslått og gangar

Skillingsvise:

Ved elvens bredd, av Olav Såtvedt

Internasjonalen:

Mel. Pierre Degeyter, 1888


Sølvstuffen

Scene 7: Vår tid

Særlig i mellomkrigstida gjorde Kongsbergs skihoppere byen kjent. Vi hører et autentisk NRK-opptak fra den gang Birger Ruud vant gullmedaljen i Garmisch Partenkirchen i 1936.

Kongsberg Sølvverk ble lagt ned i 1957. Kongsberg Våpenfabrikk hadde i flere tiår før dette overtatt som den største arbeidsplassen i byen. Bedriften ble på slutten av 1980-tallet omdannet til en rekke selvstendige enheter med hele verden som arbeidsfelt.

 

Skuespillere:

 

Arbeider 1:

Thorbjørn Save

Arbeider 2:

Svein Lurås

Folkemengde:

Kongsberg Teaterlag

 

Kongsberg Spel- og dansarlag

Eldre ektepar:

Kjell og Solveig Thorebråthen

Ny Jakob:

Sigbjørn Rua

Ny Helga:

Anne Lene Rua

   

Musikere:

 

Seljefløyte:

Geir Egil Larsen

Saksofon:

Karl Seglem

Perkusjon:

Svein Stensaker

Trekkspill:

Frode Nyvold

Sjøfløyte:

Geir Egil Larsen

   
Material:  
Krullhuving fra Flesberg  
Bukkehornhalling fra Jondalen  
Kivlemøyane, gangar


Sølvstuffen

De involverte i forestillingen

Prosjektledelse: Anne Svånaug Haugan
Født 1956 på Rjukan, nå bosatt på Kongsberg. I lære hos Gunnar Dahle, utdannet ved Universitetet i Oslo med musikk hovedfag (hardingfele), ansatt som amanuensis i musikk ved Høgskolen i Telemark, Bø, og arbeider som instruktør i Kongsberg Kulturskole. Har utgitt Hardingfeleopplæring (1990), Kvint og kvart. Folkemusikk frå Buskerud (1996), og mindre arbeider om musikkformidling.

Manuskript: Olav Såtvedt
Født 1946 på Kongsberg. Utdannet lektor, redaktør av det lokalhistorisketidsskriftet Langs Lågen og forfatter av bygdebøkene Sandsværs historie. Har utgitt 8 skjønnlitterære bøker, blant annet Så edelt et malm. Flereav scenene i Glück Auf er hentet fra denne.

Regi: Anne Regine Klovholt
Født i Skien i 1967, nå bosatt i Oslo. Utdannet ved Ballettakademiet i Gøteborg. Regiassistent ved Nationaltheatret, Det Kongelige Teater, København og Royal Shakespeare Company, London/Strateford. Har samarbeidet med Pål Løkkeberg og Kjetil Bang Hansen i forbindelse med teateroppsetninger. For tiden freelance.

Scenografi:
John Conradi, født i 1952 i New York, USA. Nå bosatt på Kongsberg. Utdannet teknolog og homeøpat. Har for det meste arbeidet innen film som prosjektleder og scenograf. Byggeleder på Nyresteinen, dekor på Kristin Lavransdatter.

Inspisient:
Anne Svånaug Haugan

Musikere:

Øystein Romtveit, hardingfele
Født i 1962 i Vinje, bosatt i Vinje og arbeider som tømrer. A-klasse spelemann, til finalen i Talentiaden. Var med på åpningssermonien i OL på Lillehammer i 1996. Instrumenter i Glück Auf: Ei Steintjønndalsfele (1851) og ei Myllarfele (1863), av Erik Johnsen Helland.

Frode Nyvold, enrader og sang
Født i 1949 i Trondheim, nå bosatt i Rauland. Arbeider ved Folkemusikkstudiet på Rauland, Høgskolen i Telemark. Nylig utgitt CD-en Skjemt og sjanti (1998). Deltaker på uttallige konserter i inn- og utland.

Sigurd Hukkelberg, cembalo
Født i 1952 i Aukra i Møre og Romsdal, nå bosatt i Kongsberg. Utdannet kirkemusiker ved Norges Musikkhøgskole. Kantor i Efteløt og Hedenstad kirke i Sandsvær prestegjeld. Virket som organist og kantor i kirken siden 1974. Kirkemusikalsk konsulent i Tunsberg bispedømme. Komponerer og arrangerer musikk. Deltatt ved utallige konserter med kor, orgel og piano.

Svein Stensaker, perkusjon
Født 1957 på Måløy, nå bosatt på Hvalsted i Asker. Har arbeidet som mekanisk kontrollør og tatt utdanning som yrkeslærer i mekaniske fag. Har bakgrunn fra korpsmusikk, Ten Sing, Kongsberg Symfoniorkester, Kongsberg Junior Storband og Kongsberg Storband. Aktiv i diverse blues- og rockeband.

Bjarne Volle, barokktrompet
Født i 1943 i Høyanger, nå bosatt på Hamar. Utdannet ved Bergen Musikkkonservatorium og Universitetet i Oslo med musikk hovedfag. Lektor i musikk ved Stange videregående skole, avdeling for musikk dans og dramatikk. Bakgrunn som musikklærer, instruktør, arrangør, orkesterleder og forfatter av musikkverk og musikkhistoriske avhandlinger. Utgiveransvarlig for bl. a. Vincenzo Albrici Sonata, Joh. Dan. Berlin Sinfonia og Georg von Bertouch Ronde

Geir Egil Larsen, seljefløyte, sjøfløyte, bukkehorn
Født i 1944 og bosatt i Verdalen, Nord-Trøndelag. Arbeider som lærer i musikkskolen og free-lance folkemusikk med eldre folkemusikkinstrument som spesialfelt. Mange 1. plasser fra Landskappleiken, første gang i 1969 med tussefløyte, seinere også med bukkehorn og Meråkerklarinett. Statens arbeidsstipend i 1997 og 1998. Plateinnspillinger og notehefter, bl a 4 samspillhefter for fele; 12 fiolslåttar med lausstrengkomp.

Øyonn Groven Myhren, kveding
Født 1969 i Oslo, med røtter fra Vest-Telemark og øvre Hallingdal.Har studert folkoristikk og etnologi ved Universitetet i Oslo. Viderefører Groven-Berge-tradisjonen fra Lårdal og Rauland. For tiden småbarnsmor og musiker.

Svein Arne Fossbakken, bass
Født i 1950, bosatt på Kongesberg. Arbeider som postfunksjonær. Medlem av Kongsberg Kantori. Har tidligere vært med i oppsetninger som for eksempel Sommer i Tyrol.

Vegar Bjøranger, tenor
Født i 1946, bosatt på Kongsberg. Arbeider som seksjonsleder ved Kongsberg Brann- og Redningstjeneste. Medlem av Kongsberg Kantori fra 1982-87 og fra 1995. Har deltatt ved to oppsetninger av Juke Box. Diverse solistoppdrag.

Arild Riis, tenor
Født i 1952, bosatt på Kongsberg. Utdannet sivilingeniør. Medlem av Kongsberg Kantori siden 1989. Debuterer som skuespiller i Glück Auf.

Karl Seglem, saksofon
Født i 1961 Årdalstangen i Sogn, nå bosatt i Oslo. Evig studerende og autodidakt. Har brukt norsk folkemusikk som grunnlag for improvisasjon og komposisjon i 10 år. Har gjennom gruppene Isglem, Song-allmenn-sang og UTLA drevet utstrakt konsertvirksomhet. 11 CD-utgivelser. Fikk Edwardprisen 1998 for TYA, fra bor til bites.

Andre medvirkende:

Kongsberg Teaterlag
Laget ble stiftet i 1988 i forbindelse med oppsetningen av Så edelt et malm, som var en dramatisering av Såtvedts roman. Siden har laget hatt årlige oppsetninger. Instruktør for mange av disse har vært Arve Fretheim, leder av laget fra starten og fram til 1998, da Svein Lurås overtok. Av oppsetninger kan nevnes blant annet Barselstuen av L. Holberg og Mordet på maskinbygger Rolfsen, en dramatisering av detektivromanen av Mauritz Hansen.

Fra Kongsberg Teaterlag deltar følgende:

Jørgen Bering Hydal:

Olav Såtvedt

Aina Solberg:

Ellinor Berge

Martin Hustad:

Thorbjørn Save

Tommy Johansen:

Åge Lindtvedt

Aase Therkelsen:

Torun Jensen

Eli Odden:

Tommy Johansen

Mona R. Neuman:

Svein Lurås

Ragnhild Haug Popperud:

Gerd Adolfsen

Kongsberg Spel- og dansarlag
Laget ble stiftet i 1943, som Kongsberg Spelemannslag. I 1956 arrangerte laget for første gang Landskappleik. I 1980 ble navnet endret til sitt nåværende. Lagets medlemmer har utmerket seg med gode danseprestasjoner, blant annet i forbindelse med Landskappleiker. Kongsberg Spel- og dansarlag har forøvrig hatt god rekruttering både innen dans, kveding og hardingfele.

Fra laget deltar følgende:

 

Tone Almeli

Magne Aasen

Grethe Sandbæk

Arvid Sperrud

Kjell Thorebråthen

Solveig Thorebråthen

Anne Midtgard

Øyvind Midtgard

Tom Løvli

Sigbjørn Rua

Hellik Dokka

Harald Tamnes

Ingeborg Herigstad

 

Kongsberg kameraklubb
Kongsberg Kameraklubb er en forening for hobbyfotografer og fotointeressert i distriktet. Klubben har lange tradisjoner. Årlig avholdes klubbmøter, turer, åpne forestillinger mm. Klubben har ca. 30 medlemmer og har utgitt "Dette er Kongsberg" (1989), en bildebok med 128 fotografier der Kamerakluben sto bak halvparten av dem.

Bergartilleriet
Med innleide tropper fra Asker Batteriet og Det Egerske Companie. Bergartilleriet ble opprettet i 1983. Har senere deltatt på årlige slag blant annet i Stavern, Landøen ved Christiania og i Gøteborg. Spill på Austad gård på Strømsøen og Fossesholm i Eger. Kulturinnslag på Kongsberg og i Asker, for både almuen og noblessen.

Fra Bergartilleriet, Asker Batteriet og Egerske Companie deltar:
Bjørg Berg og Terje Berg

Menuettdansere:
Sonja Lidsheim og Henning Haust
Leila Bredsrud og Jon Arne Brendsrud

Takk til:

Bjørn Ivar Berg, Svein Stensaker, Per Sunmann, Frode Sæland, Even Tråen

 



Oppdatert 10. april 1999
Web: Egil Nordem