|
Scener fra en bergstad
|
Kongsberg kino
Søndag 2. mai 1999 kl. 14.00 og 19.00
Arr. Kongsberg Spel- og dansarlag
Prosjektleder: Anne Svånaug Haugan
Manuskript: Olav Såtvedt
Regi: Anne Regine Klovholt
Scenograf: John Conradi
Inspisient:Anne Svånaug Haugan
Rekvisitter: Olav Såtvedt
Produksjonsass.: Olav Såtvedt
Skuespillere: Kongsberg Teaterlag
Dansere: Kongsberg Spel- og dansarslag og Bergartilleriet
Statister: Kongsberg Spel- og dansarslag Bergartilleriet
Lysbilder: Kongsberg Kameraklubb
Lys og lyd: Kongsberg Lyd- og lyssystem
PR: Kjell Thorebråthen og Anne Svånaug Haugan

''Glück auf''
''Glück auf'' blir satt opp igjen 2. mai på Kongsberg Kino. Det holdes 2 forestillinger, kl. 14.00 og kl. 19.00.
Dette passer bra med feiringen av vår bys ''bursdag''. Kongsberg er 375 år den 2. mai!
''Glück auf'', hilste gruvearbeiderne hverandre når de forsvant ned i gruva for å hente
opp sølvet." Glück auf !" , hilste de hverandre når de igjen kom opp i dagen. "Glück auf"
hilser vi deg når du oppsøker vår storsatning fra Landskappleiken 98.
I ''Kinoen'' skal vi få oppleve historien om Kongsberg fra 1623 - 1998 framstilt i tablåer. Musikk og dans er integrert
i dramaturgien. Olav Såtvedt ( f. 1946) har skrevet manus til "Glück auf !" Han er
født og oppvokst på Kongsberg. Han debuterte med sin første roman i 1975 og er redaktør
av det lokalhistoriske tidsskriftet Langs Lågen. Kongsberg Kameraklubb har bidratt med
bilder til kulissene i forestillingen. Kongsberg Teaterlag står for den dramatiske
delen av prosjektet "Glück auf!". Laget blei starta i 1988 og har årlige forestillinger
for voksne, barn og ungdom.
I den musikalske delen inngår musikere som representerer ulike genrer. Kongsberg Spel-
og dansarlag er representert med dansere. Videre deltar sangere fra Kongsberg Kantori.
Som Statsmusikant møter vi organist Sigurd Hukkelberg, Kongsberg. Øvrige musikere er
Øystein Romtveit, hardingfele, Geir Egil Larsen, seljefløyte, bukkehorn og sjøfløyte,
Bjarne Volle, trompet og Karl Seglem, saxofon. Øyonn Groven Myhren, kveding, Frode Nyvold
kveder og spiller torader og Svein Stensaker trommer og perkusjon. Instruktør for
forestillingen er Anne Regine Klovholt, Oslo og Scenograf er John Conradi, Kongsberg.
Kongsberg Fotoklubb har bidratt vesentlig med historisk foto- og bildemateriale til kulisser
og dekorasjon. Anne Svånaug Haugan er prosjektleder.

Programkommentar
Ideen om Glück Auf oppsto etter en konsertopplevelse
i København i juni 96. I det jeg trodde skulle være en tradisjonell konsert, opplevde jeg en
formidling av historie gjennom dans, musikk og drama som gjorde sterkt inntrykk. Jeg var på det
tidspunkt nyvalgt leder for Kulturkomiteen ved Landskappleiken 1998. Tilbake på Kongberg tok
jeg kontakt med Olav Såtvedt, forfatter av flere skjønnlitterære romaner og med
teatererfaring. Ville han skrive manus til en oppsetning som gjennom musikk, dans og drama kunne formidle
Kongsberg by sin historie? Det ville han. Min jobb ble å opparbeide det musikkhistoriske materialet.
Gjennom mange arbeidsmøter ble det etterhvert tegnet et bilde av ulike sosiale gruppers kultur og
musikk, fra 1623 til 1999. Både systematiske undersøkelser og mer tilfeldige tips ga resultat.
Fra ulike litterære kilder lyktes det å rekonstruere rekken av stadmusikanter på
1700-tallet på Kongsberg. Rettsdokumenter bekreftet musikalsk utfoldelse blant lokale spelemenn
til tross for strenge forordninger. Tinglyste forpakterretter kunne videre peke i retning av en mulig
kontakt mellom stadmusikanter og forpakterspelemenn. En telefon til Per Sunmann, lokalhistoriker på
Kongsberg, innbrakte et tips om en notesamling i Universitetsbilioteket i Trondheim. Samlingen ble hentet
ned i form av mikrofilm og presentert for forestillingens stadsmusikant, Sigurd Hukkelberg. Samlingen som er
samlet og skrevet ned av en M. Calmar på Kongsberg i 1751, viste seg å inneholde dansemusikk,
menuetter, bourre, pavane osv. M. Calmar er fremdeles en gåte. Han kan ha vært elev av
daværende stadsmusikant, Jørgen Otto Ader. Det er fra denne notesamlingen vi har hentet
musikken som spilles av en henrykt stadmusikant.
Christian IV, grunnleggeren av Kongsberg, var viden kjent for sine hofftrompetister. Disse brakte han
alltid med seg på sine reiser. Han satte stor pris på musikk, og ved i allfall ett av hans besøk på Kongsberg, sang tyske bergsangere for han. Dette gjorde de med så godt resultat at kongen ga dem en god pengesum. Dette falt Daniel Barth tungt for brystet og han skriver i sin rapport: ‘Neste gang vil vi alle synge for kongen.’ Via Bjørn Ivar Berg på Berverkmuseet fikk jeg tilgang til både denne historien og gamle tyske bergsanger, en sangtradisjon som fremdeles er levende i Tyskland.
Etterhvert ble Even Tråen, Rollag forespurt om å være med i arbeidet med utstillingen
Marknad og møte på Lågdalsmuseet. Samarbeidet med Even har ført til mange
interessante diskusjoner og mulige hypoteser. Even har levert verdifulle bidrag først og fremst til
utstillingen, men og til den musikkhistoriske delen av Glück Auf.
Dette er min anledning: Hadde det ikke vært for den uforbeholdne støtte både praktisk og
psykologisk fra min kjære Frode, hadde jeg ikke stått dette løpet ut. Takk også til
Anne Sigrun for tålmodighet overfor alle telefoner, møter og arbeidshelger i løpet av disse årene.
Det har vært en glede å arbeide med dette prosjektet. Takk til Kjell Thorebråthen, Eva
Tovsrud Knutsen og Ole Refsal for entusiasme og godt samarbeid, takk til Kongsberg Spel- og dansarlag for
alle dugnadstimer som er lagt ned og for at det er så høyt under taket, takk til Kongberg
kommune ved kulturetaten Øvre Eiker kommune og Buskerud fylkeskommune som gjorde det økonomisk
mulig å gjennomføre dette prosjektet. Takk også til Sandsvær Sparebank som sponset
forestillingen.
Tittelen Glück Auf (Lykke til) henspiller på gruvearbeidernes hilsning til hverandre ved
arbeidets begynnelse og slutt. Og den hilsenen kan vi la gå videre til kveldens aktører.
Kongsberg 02.05.99
Anne Svånaug Haugan

Handlingen i ''Glück auf''
Scene 1: Gjetergutten ''Jakob''
Gjeterbarna Helga Verp og Jakob Grosvold gjorde i 1623 sølvfunnet som førte til starten
på Kongsberg Sølvverk. Jakob ble en av de første "innfødte" bergmennene
ved Sølvverket. Sølvfunnet vakte interessen hos Danskekongen. Gruvedrift ble igangsatt, og til det
trengtes fagfolk. De ble hentet fra Tyskland. Tysk språk og kultur ble dominerende i den unge bergstaden.
Kongen sendte embetsfolk til å administrere Sølvverket. Både de tyske fagfolkene og de danske
embetsmennene brakte med seg sin musikalske kultur. Tyskerne hadde med seg sine arbeidssanger. Disse finnes i levende
tradisjon i gruvesamfunn i Tyskland. Embetsmennene, fra dansk og svensk adel, kom med sin klassiske musikktradisjon.
Denne ble blant annet ivaretatt av Stadsmusicus, som hadde sitt embete fra Kongen. Christian IV var en musikkelsker,
og han brakte alltid med seg trompetere på sine reiser i Norge.
Skuespillere: |
|
Jakob: |
Jørgen Bering Hydal |
Helga: |
Aina Solberg |
Jakobs mor: |
Ellinor Berge |
Prest: |
Martin Hustad |
Bergmester: |
Thorbjørn Save |
Kongen: |
Tommy Johansen |
Kongens tjener: |
Åge Lindtvedt |
Fortellere: |
Kongsberg Teaterlag |
| |
Musikere: |
|
Seljefløyte: |
Geir Egil Larsen |
Bukkehorn: |
Geir Egil Larsen |
Barokktrompet: |
Bjarne Volle |
Pauker: |
Svein Stensaker |
Sang: |
Vegar Bjøranger, Svein Arne Fossbakken, Arild Riis |
Kirkeklokker: |
Sigurd Hukkelberg |
| |
Material:
Krullhuving fra Flesberg
Bukkehornhalling fra Jondalen
Kivlemøyane, gangar
Bukkehornslått, improvisasjon med utgangspunkt i intervallet som kirkeklokkene angir.
Sonate nr. 3: Hendrich Lübeck fra "Trompetbøker" fra ca 1600 av Hendrich Lübeck og Magnus Thomsen. Begge var ansatt ved hoffet til Christian IV. Utskrevet for trompet og pauke av Bjarne Volle.
Ich bin ein Bergmann wohlgemut: Av J. H. Schein 1626, for to tenorer og bass

Scene 2: Sølvtjuven
Det framgår av rettsdokumenter at stjålet sølv fra Kongsberg ble solgt til både gullsmeder i byene og sølvsmeder på bygdene. Mistanke om tjuveri kunne føre til tap av arbeid og forvisning fra sølvverksområdet.
Skuespillere: |
|
Johan: |
Thorbjørn Save |
Bertel: |
Svein Lurås |
Stigeren: |
Olav Såtvedt |
Vakter: |
Åge Lindtvedt |
|
Martin Hustad |
Musikere: |
|
Perkusjon: |
Svein Stensaker |
Kveding |
Øyonn Groven Myhren |
Material: |
|
Gamlestev |
|

Scene 3: Et skattkammer
I 1733 besøkte kong Christian VI og dronning Sophia Magdalena Kongsberg. Kronene i Håvet viser monogrammene til de kongene - og den ene dronningen - som har besøkt byen. Dette tablået ble for øvrig vist for kong Harald ved avdukingen av hans monogram i 1995.
I 1725 får Kongsberg sin første kjente stadsmusikant, Johan Bruckner. Den neste er Gulbrand Hansson Grønnevold fra Sandsvær (1705-1743). Når han overtok, vet vi ikke, men han hadde embetet til 1738. Da erkjente Kongelig Musichus Instrumentalis udi Christiania, Henrich Meyer at Jørgen Otto Ader skulle overta. Jørgen Otto Ader (1705 - 61) hadde embete fram til sin død. Jørgen Otto Ader (1705 - 61) hadde embete fram til sin død. Åge Hanssen Holm overtar så i 1761.
Statsmusikantene hadde enerett på spill mot betaling innenfor et geografisk stort område. Dette førte etterhvert til ordningen med forpakterspelemenn. Vi kjenner til flere forpakterspelemenn i bygdene rundt Kongsberg på 1700-tallet. Mange rettsaker, der lokale spelemenn ble ilagt bøter for å ha spilt ulovlig, vitner om at det på tross av strenge forordninger likevel utfoldet seg et lokalt musikkliv. I et bryllup på Boserud i Sandsvær i 1742 var de uten spelemann. En nabo, Anders Gundersen Oterengen hentet da fela og spilte i gjestebudet. For dette ble han stilt for retten og dømt til å betale en bot på til sammen 7 rdl hvorav 3 rdl til stadsmusikanten Jørgen Otto Ader på Kongsberg. Den samme spelemannen fikk imidlertid retten til å spille for "Sandsværs almue" i 1751.
I scenen møter vi stadmusikanten Jørgen Otto Ader og forpakterspelemannen Anders Gundersen Oterengen. Hvorvidt Gundersen faktisk "prøvespilte" for Ader vet vi ikke.
Skuespillere: |
|
Funksjonæren: |
Åge Lindtvedt |
Bergmann 1: |
Thorbjørn Save |
Bergmann 2: |
Svein Lurås |
Serine: |
Torun Jensen |
Bergmann i kongens følge: |
Olav Såtvedt |
Kongen: |
Tommy Johansen |
Dronningen: |
Eli Odden |
Folkemengde: |
Kongsberg Teaterlag |
. |
Bergartilleriet |
Musikere: |
|
Bergmannssangere: |
Vegar Bjøranger, Svein Arne Fossbakken, Arild Riis |
Stadsmusikus |
Sigurd Hukkelberg |
Forpakterspelemann |
Øystein Romtveit |
Trompet |
Bjarne Volle |
Perkusjon: |
Svein Stensaker |
|
|
Material: |
|
Auf, auf, der Steiger kommt: |
Bergmansduett aus Hain bei Mittelwalde |
Petzin nr. 1: |
En samling småstykker, fanfarer, prosesjonsmusikk for trompet og pauke av ukjent komponist. Antagelig fra første halvdel av 1700-tallet. Samlingen finnes i Lund Universitetsbibliotek. |
Murchia M. Calmar: |
Fra en notesamling datert 1751, Kongsberg. Samlingen er oppbevart i Universitetsbiblioteket, Trondheim |
Bourre: |
M. Calmar 1751 |
Gangar: |
Slåtten blir spilt på ei hardingfele fra 1863, laget av Erik Johnsen Helland. Denne fela fikk Myllarguten i gave. Fela er nå i Vinje kommune sitt eie. |

Scene 4: Herregud, å ska jeg si te’ a’ Martha
På Kongsberg oppsto et trekantforhold mellom lønningsbetjenter (skiktmestre), kjøpmenn (leverandører) og bergarbeidere der de siste var den svake part. Scenene med Lars og Martha Storhoff, leverandør Krum og skiktmester Riegels er et utdrag fra stykket "Så edelt et malm."
Lars Storhoff framsto som lederen i det som er kalt Norges første organiserte arbeiderreisning i 1772-1775.
Skuespillere: |
|
Lars: |
Åge Lindtvedt |
Riegels: |
Olav Såtvedt |
Krum: |
Svein Lurås |
Kirsten: |
Aina Solberg |
Lorns: |
Tommy Johansen |
Johanne: |
Ellinor Berge |
Ola: |
Thorbjørn Save |
Barth: |
Martin Hustad |
Ida: |
Eli Odden |
Fru Riegels: |
Aase Therkelsen |
Fru Krum: |
Ragnhild Haug Popperud |
|
|
Musikere: |
|
Stadsmusicus: |
Sigurd Hukkelberg |
Dansere: |
Bergartilleriet |
|
|
Material: |
|
3 Menuetter |
M. Calmar |

Scene 5: Te København, enda en gang
Skuespillere: |
|
Martha: |
Mona R. Neumann |
Lars: |
Åge Lindtvedt |
Ola: |
Thorbjørn Save |
Fortellere: |
Konsberg Teaterlag |
|
|
Musikere: |
|
Skarptromme: |
Svein Stensaker |

Scene 6: Marken
Bakgrunn for etableringen av Kongsbergmarken er den særegne status Bergstaden hadde på 1630- tallet. Etter sølvfunnet i 1623 ble gruvedrift snart satt igang, men utbyggingen forutsatte store kapitalinnskudd. Statens finanser var blitt ødelagt etter 30-års krigen. Det ble derfor opprettet et partisipantskap som skulle overta Sølvverket og stå for driften mot en viss avgift. Opptøyer blant arbeiderne i 1630 og arbeidsnekt på grunn av matmangel førte til at eierne av Bergstaden i 1632 søkte kongen i København om tillatelse til fri tilførsel av matvarer til Kongsberg, samt frie markeder. Ved Kongelig brev av 31. januar 1633 ble det gitt tillatelse til to alminnelige frie marknader på Kongsberg hvert år: En marknad om våren, 2. februar, og en i september, begge med en varighet på 4 dager.
I 1735 utstedte Christian VI en forordning der det tillates 3 allminnelige markeder i året for utenbys kjøpmenn for inntil 8 dager ad gangen; 8. mars, 6. juli og 11. oktober.
Bergstaden fikk samtidig begrensede kjøpstadsrettigheter. I 1802 fikk Kongsberg fulle kjøpstadsrettigheter. Dermed falt behovet for marknadene som frie handelsarenaer bort.
Kongsbergmarken var en viktig arena for spelemenn og dansere fra mange kanter av landet.
Under marken ble privilegiet opphevet og det var anledning for de som ville å koma til Bergstaden for å spille.
Knut Hamsun bodde på Kongsberg i 1907, og teksten i scenen er hentet fra romanen "En vandrer spiller med sordin."
Skuespillere: |
|
Traktøren: |
Kjell Thorebråthen |
Hamsun: |
Tommy Johansen |
Markensfolk: |
Kongsberg Teaterlag |
|
Kongsberg Spel- og dansarlag |
|
|
Musikere: |
|
Hardingfele: |
Øystein Romtveit |
Kveding: |
Øyonn Groven Myhren |
Enrader og sang: |
Frode Nyvold |
Dansere: |
Kongsberg Spel- og dansarlag |
|
|
Material: |
|
Lonarvisa: |
O. Andreassen, Bø |
Slåtter: |
Springar, lausslått og gangar |
Skillingsvise: |
Ved elvens bredd, av Olav Såtvedt |
Internasjonalen: |
Mel. Pierre Degeyter, 1888 |

Scene 7: Vår tid
Særlig i mellomkrigstida gjorde Kongsbergs skihoppere byen kjent. Vi hører et autentisk NRK-opptak fra den gang Birger Ruud vant gullmedaljen i Garmisch Partenkirchen i 1936.
Kongsberg Sølvverk ble lagt ned i 1957. Kongsberg Våpenfabrikk hadde i flere tiår før dette overtatt som den største arbeidsplassen i byen. Bedriften ble på slutten av 1980-tallet omdannet til en rekke selvstendige enheter med hele verden som arbeidsfelt.
Skuespillere: |
|
Arbeider 1: |
Thorbjørn Save |
Arbeider 2: |
Svein Lurås |
Folkemengde: |
Kongsberg Teaterlag |
|
Kongsberg Spel- og dansarlag |
Eldre ektepar: |
Kjell og Solveig Thorebråthen |
Ny Jakob: |
Sigbjørn Rua |
Ny Helga: |
Anne Lene Rua |
|
|
Musikere: |
|
Seljefløyte: |
Geir Egil Larsen |
Saksofon: |
Karl Seglem |
Perkusjon: |
Svein Stensaker |
Trekkspill: |
Frode Nyvold |
Sjøfløyte: |
Geir Egil Larsen |
|
|
Material: |
|
Krullhuving fra Flesberg |
|
Bukkehornhalling fra Jondalen |
|
Kivlemøyane, gangar |

De involverte i forestillingen
Prosjektledelse: Anne Svånaug Haugan
Født 1956 på Rjukan, nå bosatt på Kongsberg. I lære hos Gunnar Dahle, utdannet
ved Universitetet i Oslo med musikk hovedfag (hardingfele), ansatt som amanuensis i musikk ved Høgskolen i
Telemark, Bø, og arbeider som instruktør i Kongsberg Kulturskole. Har utgitt
Hardingfeleopplæring (1990), Kvint og kvart. Folkemusikk frå Buskerud (1996), og
mindre arbeider om musikkformidling.
Manuskript: Olav Såtvedt
Født 1946 på Kongsberg. Utdannet lektor, redaktør av det lokalhistorisketidsskriftet
Langs Lågen og forfatter av bygdebøkene Sandsværs historie. Har utgitt 8
skjønnlitterære bøker, blant annet Så edelt et malm. Flereav scenene i Glück
Auf er hentet fra denne.
Regi: Anne Regine Klovholt
Født i Skien i 1967, nå bosatt i Oslo. Utdannet ved Ballettakademiet i Gøteborg. Regiassistent ved Nationaltheatret, Det Kongelige Teater, København og Royal Shakespeare Company, London/Strateford. Har samarbeidet med Pål Løkkeberg og Kjetil Bang Hansen i forbindelse med teateroppsetninger. For tiden freelance.
Scenografi:
John Conradi, født i 1952 i New York, USA. Nå bosatt på Kongsberg. Utdannet teknolog og homeøpat. Har for det meste arbeidet innen film som prosjektleder og scenograf. Byggeleder på Nyresteinen, dekor på Kristin Lavransdatter.
Inspisient:
Anne Svånaug Haugan
Musikere:
Øystein Romtveit, hardingfele
Født i 1962 i Vinje, bosatt i Vinje og arbeider som tømrer. A-klasse spelemann, til finalen i Talentiaden. Var med på åpningssermonien i OL på Lillehammer i 1996. Instrumenter i Glück Auf: Ei Steintjønndalsfele (1851) og ei Myllarfele (1863), av Erik Johnsen Helland.
Frode Nyvold, enrader og sang
Født i 1949 i Trondheim, nå bosatt i Rauland. Arbeider ved Folkemusikkstudiet på Rauland, Høgskolen i Telemark. Nylig utgitt CD-en Skjemt og sjanti (1998). Deltaker på uttallige konserter i inn- og utland.
Sigurd Hukkelberg, cembalo
Født i 1952 i Aukra i Møre og Romsdal, nå bosatt i Kongsberg. Utdannet kirkemusiker ved Norges Musikkhøgskole. Kantor i Efteløt og Hedenstad kirke i Sandsvær prestegjeld. Virket som organist og kantor i kirken siden 1974. Kirkemusikalsk konsulent i Tunsberg bispedømme. Komponerer og arrangerer musikk. Deltatt ved utallige konserter med kor, orgel og piano.
Svein Stensaker, perkusjon
Født 1957 på Måløy, nå bosatt på Hvalsted i Asker. Har arbeidet som mekanisk kontrollør og tatt utdanning som yrkeslærer i mekaniske fag. Har bakgrunn fra korpsmusikk, Ten Sing, Kongsberg Symfoniorkester, Kongsberg Junior Storband og Kongsberg Storband. Aktiv i diverse blues- og rockeband.
Bjarne Volle, barokktrompet
Født i 1943 i Høyanger, nå bosatt på Hamar. Utdannet ved Bergen Musikkkonservatorium og Universitetet i Oslo med musikk hovedfag. Lektor i musikk ved Stange videregående skole, avdeling for musikk dans og dramatikk. Bakgrunn som musikklærer, instruktør, arrangør, orkesterleder og forfatter av musikkverk og musikkhistoriske avhandlinger. Utgiveransvarlig for bl. a. Vincenzo Albrici Sonata, Joh. Dan. Berlin Sinfonia og Georg von Bertouch Ronde
Geir Egil Larsen, seljefløyte, sjøfløyte, bukkehorn
Født i 1944 og bosatt i Verdalen, Nord-Trøndelag. Arbeider som lærer i musikkskolen og free-lance folkemusikk med eldre folkemusikkinstrument som spesialfelt. Mange 1. plasser fra Landskappleiken, første gang i 1969 med tussefløyte, seinere også med bukkehorn og Meråkerklarinett. Statens arbeidsstipend i 1997 og 1998. Plateinnspillinger og notehefter, bl a 4 samspillhefter for fele; 12 fiolslåttar med lausstrengkomp.
Øyonn Groven Myhren, kveding
Født 1969 i Oslo, med røtter fra Vest-Telemark og øvre Hallingdal.Har studert folkoristikk og etnologi ved Universitetet i Oslo. Viderefører Groven-Berge-tradisjonen fra Lårdal og Rauland.
For tiden småbarnsmor og musiker.
Svein Arne Fossbakken, bass
Født i 1950, bosatt på Kongesberg. Arbeider som postfunksjonær. Medlem av Kongsberg Kantori. Har tidligere vært med i oppsetninger som for eksempel Sommer i Tyrol.
Vegar Bjøranger, tenor
Født i 1946, bosatt på Kongsberg. Arbeider som seksjonsleder ved Kongsberg Brann- og Redningstjeneste. Medlem av Kongsberg Kantori fra 1982-87 og fra 1995. Har deltatt ved to oppsetninger av Juke Box. Diverse solistoppdrag.
Arild Riis, tenor
Født i 1952, bosatt på Kongsberg. Utdannet sivilingeniør. Medlem av Kongsberg Kantori siden 1989. Debuterer som skuespiller i Glück Auf.
Karl Seglem, saksofon
Født i 1961 Årdalstangen i Sogn, nå bosatt i Oslo. Evig studerende og autodidakt. Har brukt norsk folkemusikk som grunnlag for improvisasjon og komposisjon i 10 år. Har gjennom gruppene Isglem, Song-allmenn-sang og UTLA drevet utstrakt konsertvirksomhet. 11 CD-utgivelser. Fikk Edwardprisen 1998 for TYA, fra bor til bites.
Andre medvirkende:
Kongsberg Teaterlag
Laget ble stiftet i 1988 i forbindelse med oppsetningen av Så edelt et malm, som var en dramatisering av Såtvedts roman. Siden har laget hatt årlige oppsetninger. Instruktør for mange av disse har vært Arve Fretheim, leder av laget fra starten og fram til 1998, da Svein Lurås overtok. Av oppsetninger kan nevnes blant annet Barselstuen av L. Holberg og Mordet på maskinbygger Rolfsen, en dramatisering av detektivromanen av Mauritz Hansen.
Fra Kongsberg Teaterlag deltar følgende: |
Jørgen Bering Hydal: |
Olav Såtvedt |
Aina Solberg: |
Ellinor Berge |
Martin Hustad: |
Thorbjørn Save |
Tommy Johansen: |
Åge Lindtvedt |
Aase Therkelsen: |
Torun Jensen |
Eli Odden: |
Tommy Johansen |
Mona R. Neuman: |
Svein Lurås |
Ragnhild Haug Popperud: |
Gerd Adolfsen |
Kongsberg Spel- og dansarlag
Laget ble stiftet i 1943, som Kongsberg Spelemannslag. I 1956 arrangerte laget for første gang Landskappleik. I 1980 ble navnet endret til sitt nåværende. Lagets medlemmer har utmerket seg med gode danseprestasjoner, blant annet i forbindelse med Landskappleiker. Kongsberg Spel- og dansarlag har forøvrig hatt god rekruttering både innen dans, kveding og hardingfele.
Fra laget deltar følgende: |
|
Tone Almeli |
Magne Aasen |
Grethe Sandbæk |
Arvid Sperrud |
Kjell Thorebråthen |
Solveig Thorebråthen |
Anne Midtgard |
Øyvind Midtgard |
Tom Løvli |
Sigbjørn Rua |
Hellik Dokka |
Harald Tamnes |
Ingeborg Herigstad |
|
Kongsberg kameraklubb
Kongsberg Kameraklubb er en forening for hobbyfotografer og fotointeressert i distriktet.
Klubben har lange tradisjoner. Årlig avholdes klubbmøter, turer, åpne forestillinger mm.
Klubben har ca. 30 medlemmer og har utgitt "Dette er Kongsberg" (1989), en bildebok med 128 fotografier
der Kamerakluben sto bak halvparten av dem.
Bergartilleriet
Med innleide tropper fra Asker Batteriet og Det Egerske Companie. Bergartilleriet ble opprettet
i 1983. Har senere deltatt på årlige slag blant annet i Stavern, Landøen ved Christiania og i
Gøteborg. Spill på Austad gård på Strømsøen og Fossesholm i Eger.
Kulturinnslag på Kongsberg og i Asker, for både almuen og noblessen.
Fra Bergartilleriet, Asker Batteriet og Egerske Companie deltar:
Bjørg Berg og Terje Berg
Menuettdansere:
Sonja Lidsheim og Henning Haust
Leila Bredsrud og Jon Arne Brendsrud
Takk til:
Bjørn Ivar Berg, Svein Stensaker, Per Sunmann, Frode Sæland, Even Tråen
|